Akseptfrist, motbud, formidlingsforbud og budjournal. I en budrunde vil du støte på en rekke ord og uttrykk som ikke er vanlige i dagligtale. Ved å vite hvordan budrunden fungerer og hva de ulike ordene betyr, kan du få et forsprang på dine konkurrenter.

En budrunde er en betegnelse på en type auksjon ved omsetning av eiendom. En eiendomsmegler organiserer, tilrettelegger og administrerer bud fra alle interessenter, hvor hver interessent har anledning til å høyne det foregående budet. Her er en oversikt over de viktigste begrepene i budrunden – og hva dette betyr for deg! 

Akseptfrist
Akseptfrist settes av budgiver, og er den tiden en budgiver setter at sitt bud skal være bindende. Når tiden er ute, er ikke budgiver lenger forpliktet til å kjøpe til angitt sum. Får budgiver svar innen akseptfristens utløp (for eksempel klokken 12.00), vil budet være akseptert og boligkjøpet er i boks! Men får man svar etter fristens utløp – eller ikke noe svar i det hele tatt – vil det ikke være noen avtale.

Budjournal
Alle bud føres i en budjournal i eiendomsmegleren sitt fagsystemet. Her skal det dokumenteres tidspunktet for når budet er mottatt, hvem som er budgiver, budets størrelse, eventuelle forbehold, akseptfrist og tidspunkt for avslag eller aksept. Selger og kjøper har fullt innsyn i jornalen får budjournalen tilsendt fra eiendomsmegleren etter bud er akseptert. Andre budgivere kan få se budjournalen, men da skal den være anonymisert. Du får se hvilke bud som ble gitt, men ikke hvem som ga budet.

Finansiering
Det er den som legger inn et bud som har ansvaret for finansieringen. I budskjemaet blir man bedt om å oppgi finansieringsplan. Dette er for at eiendomsmegleren skal kunne sjekke at finansieringen er på plass.
Husk: Send med kontaktperson i banken, ikke selve finansieringsbeviset. Du vil ikke avsløre hvor mye du kan by!

Forbehold
I et bud kan budgiver sette inn et forbehold. Dette er forhold som må på plass for at budet skal gjelde. Et forbehold kan være at budgiver ønsker å få med taklampen over stuebordet, som selgeren har. Et annet forbehold kan være at budgiver ønsker overtagelse innen kort tid.

Selger og andre budgivere skal få vite om forbehold som er av betydning for handelen.

Selgeren har frihet til å akseptere forbeholdene eller ikke. For mange, og rare, forbehold gjør ofte at selger ikke ønsker å akseptere budet.

Man kan som budgiver også ta forbehold om finansering. Altså at man ikke har finansieringen på plass. Disse forbeholdene blir som oftest ikke godtatt da det blir for stor risiko for selger at finansieringen ikke går i orden og dyrebar salgstid kan gå tapt i mellomtiden. Derfor er det lurt for budgivere å ha finansieringen på plass før budrunden starter.

Formidlingsforbud
Eiendomsmegler kan ikke formidle bud til andre budgivere som har kortere frister enn klokken 12 første virkedag etter siste annonserte visning.

Det betyr i praksis at hvis en bolig har visning mandag og tirsdag ettermiddag, skal budene som gis minst ha frist til onsdag klokken 12 for at eiendomsmegleren skal kunne formidle disse til selgeren og øvrige interessenter.

Hensikten med regelen er at alle som er interessert i boligen skal kunne få lik informasjon og tid til å tenke seg om i budrunden. Men vær oppmerksom på at selger står fritt til å akseptere budet når som helst så lenge budet oppfyller kravene til budfrist.

Kupping av budrunden
For å omgå formidlingsforbudet (se over), vil noen budgivere forsøke å legge inn bud før visningen. Dette kan de ikke gjøres gjennom eiendomsmegler Og interessenten må gi bud direkte til selger.

Dette gjør at andre budgivere ikke får beskjed om budet – og kalles derfor “kupping”.

Selgere anbefales å ikke godta kupping og bud direkte. Dette skjer nærmest utelukkende når folk forsøker å få boligen til en lavere pris, eiendomsmegler kan heller ikke kontrollere budgivers finansiering i disse tilfellene og tenk om det er andre potensielle kjøpere som har planlagt å delta i budrunden? Det er derfor lurt å la budrunden gå sin gang!

Legitimasjon
Budgivere må legitimere seg og gi signatur til eiendomsmegler. Det gjøres nå som oftest digitalt med BankID, men kan også gjøres ved at man sender kopi eller bilde av signatur og legitimasjon.

Motbud
En budgiver kan bli møtt med et “motbud”. Det skjer hvis selgeren ikke helt har fått bud på den prisen man ønsker og ønsker å forsøke å oppnå enighet med budgiveren, men til en høyere pris enn siste bud. Da kan selgeren si noe som “Du får kjøpt boligen for x millioner kroner”. Motbudet gis ofte med en akseptfrist som er forholdsvis kort. Det man kan gjøre er enten å akseptere dette – da er det inngått en avtale om kjøp. Budgiver som har fått motbud av selger kan også møte motbudet med et nytt bud. Det kan for eksempel skje hvis man står langt fra hverandre.

Skriftlighet
Eiendomsmeglingsforskriften bestemmer at alle budrunder skal foregå skriftlig. Det betyr at alle bud i en budrunde skal være skriftlige når de leveres til eiendomsmegler. Skriftlighet og det at eiendomsmegler fører budjournal er et viktig ledd i å gjennomføre en trygg handel.

Skriftlighet kan man oppnå på ulike måter:
– Bud via innlogget budportal (mest vanlig)
– SMS
– Epost
– Telefax
– Innlevert på papir til eiendomsmegleren.

Lykke til i budrunden! Ønsker du kontakt med eiendomsmegler for salg av egen bolig? Besøk partnersalta.no for å gratis tilbud på salg!

Kilder: Huseierne, SNL.no, Jusleksikon.no