Uansett alder og livssituasjon, så oppfordres alle til å ha en egen bufferkonto. Formålet med en slik konto er at midlene her skal kunne finansiere uforutsette utgifter.

Konsekvensene av å ikke ha en slik konto kan i verste fall innebære at du må ta opp forbrukslån, betale på kreditt eller låne av familie og en tredjepart.

Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) i 2021 viser at 900 000 nordmenn ikke vil klare å dekke uforutsette utgifter på 19.000 kroner eller mer. Desto flere sliter med å sette av nok midler til sparing til fremtidig boligkjøp.

Undersøkelsen ble gjennomført før den høye inflasjonen og strømkrisen i 2022, og det er derfor tidlig å si noe om den nåværende situasjonen blant norske husholdninger.

–          Det kan være at en større andel av befolkningen sliter nå i lys av de økende prisene, sier seniorrådgiver Mathis Revold i SSB.

I tillegg innebærer høyere styringsrente økte utgifter dersom en har boliglån.

Tømmer bufferkonto eller boligkjøpkonto

De fleste eksperter i økonomi ser en klar sammenheng mellom prisøkningen i samfunnet og innvirkningen på sparekontoene.

–          Det er flere som går på den såkalte bufferkontoen og trekker fra den for å få endene til å møtes, sier Terje Hamre, daglig leder i Norsk familieøkonomi.

I økende grad må husholdningene hente midler fra kontoer som er forbehold sparing til bolig. For de som henter midler fra BSU-kontoen, kan dette ha svært uheldige konsekvenser i form av at man kan tape penger ved mindre skattefradrag.

For inntektsåret 2022 er fradraget 20 prosent av beløpet du betalte inn på BSU, mens for 2023 vil fradraget være på 10 prosent.

–          På denne måten taper du også viktige penger som i det lange løp monner, forklarer Mali Otnes, rådgiver i Selbu Sparebank.

Sparing i vanskelige tider

Otnes deler noen råd for hvordan man kan opparbeide seg en bufferkonto, selv i vanskelige økonomiske tider.

1.       Frivillig tvang

Om du har muligheter til å sette av penger, men får ikke det til, kan du bruke «frivillig tvang». Dette innebærer er å legge til trekk samme dag eller dagen etter du får lønn. Beløpet velger du selv, men du kan gjerne sette deg som mål om at totalbeløpet her skal kunne dekke uforutsette utgifter på totalt 20.000 kroner i året.

2.       Begynn smått

Sørg for at beløpet du trekker ikke har direkte innvirkning på ditt normale forbruk og faste månedlige utgifter. På denne måten unngår du også å måtte tappe bufferkontoen hver måned for å dekke løpende utgifter.

3.       Lag budsjett

Skaff deg oversikt over samtlige utgiftsposter og ønsket forbruk. På denne måten vil du også kunne planlegge for viktig innkjøp til hjemmet, ferier og andre goder. Sørg også for å ha kontroll på alle abonnementer, eksempelvis telefoni, streaming og andre tjenester. En fin måte å få innblikk i helhetsbildet vil være å gå gjennom trekkene du har på kontoen og fjern det du vurderer som overflødige småutgifter.

4.       Bedre handlevaner

Planlegg godt før handletur, og prøv å holde deg til 1-2 faste handleturer i uken. Rutiner rundt innkjøp vil føre til bedre kontroll og oversikt på økonomien, samtidig som at det vil bidra til kutt i impulskjøp. 

Da har vi kommet med våre tips på hvordan du kan komme i gang med å spare på bufferkontoen din. Om du ønsker, kan det være behjelpelig å kontakte din bankrådgiver for å komme i gang.