Det lønner seg å stelle pent med våtrommet. Her er huskelisten.

Å pusse opp bad er en dyr affære. Derfor er det lurt å vektlegge vedlikehold.

Hver gang du dusjer/bader:

♦ Skyll bort såpe- og balsamrester fra dusjvegger og dører etter dusjen, og bruk nal på vegger og dusjdører. Da reduseres sjansen for bakterievekst.

♦ Fjern hår fra dusjsluk.

♦ Tørk av gulv.

♦ Åpne baderomsdør eller -vindu for å slippe ut fuktig luft så raskt som mulig.

Jevnlig rengjøring:

♦ Vask ofte for å unngå muggsopp. Dette gjelder spesielt i dusjsonen.

♦ Rens avløp i vask og dusj/badekar for såpe- og balsamrester og hår.

♦ Bruk alkaliske vaskemidler på badet. Servant, badekar og toalett bør rengjøres med ripefrie skuremidler.

Husk også å rense vannlås minst to ganger i året, rens kraner/dusjhoder én gang i året.

Badet er et teknisk rom som opplever stor belastning, spesielt om man dusjer rett på flisgulv og flisvegger, eller har en tung vaskemaskin stående på badegulvet. Vi ba om ekspertråd til hvordan man kan sikre seg mot skader av Are Skaar Nielsen, fagsjef sanitærteknikk hos Rørentreprenørene Norge.

– Det er mange som ikke har luftspalte i dør – er det et must?

– Ventilasjon av våtrom er vesentlig. For å sikre riktig luftskifte i våtrommet skal det være luftspalte i eller under dør uansett hva slags type ventilasjon man har, sier Skaar Nielsen.

Vi nordmenn elsker å dusje rett på flisene. Problemet med dette er at det utsetter badet for stor belastning. Dersom du ønsker å utsette totalrenovering av badet, bør du vurdere å sette inn badekar eller dusjkabinett.

– Hva med å sette inn et dusjkar?

– Et dusjkar hjelper kun delvis. Man dusjer riktignok ikke direkte på gulvet, men veggene blir ikke like beskyttet som når man bruker kabinett. Dersom dusjkaret ikke har vegger, vil det naturlig nok også bli en del vannsprut ut over tilstøtende gulv. Badekar med dusjvegg eller dusjkabinett er sånn sett det tryggeste valget, sier Skaar Nielsen.

Hold øye med fugene

Skal badet ditt holde lenge, er det viktig at fugene fungerer som de skal.  Misfarging kan være tegn på fukt eller dårlig vedlikehold, sprekker kan bety fare for lekkasje.

– På de fleste bad med fliser er det benyttet to forskjellige fugemasser. Hardfug som er fugemassen mellom flisene, og mykfug som er silikon i alle overganger som i overgang gulv/vegg, innvendige hjørner osv. Hvis hardfugen sprekker opp er det et tegn på at det kan være bevegelse i underlaget. Dette kan komme av at det er fukt eller at man ikke har dimensjonert konstruksjon riktig i forhold til tyngden et bad med påstøp og fliser utgjør. Dette er ofte et problem i forbindelse med rehabilitering.

– Mykfugene (silikonen) blir benyttet for å ta opp bevegelser. Dagens silikoner er ikke tilsatt like mye kjemiske stoffer som tidligere og er avhengig av å bli vedlikeholdt jevnlig (vasket) for å holde seg elastisk og pen. Mange anser silikon som en «ferskvare» som man må bytte ut med jevne mellomrom i de mest fuktutsatte områder – spesielt inne i dusjen, sier Skaar Nielsen.