Svak utvikling i boligprisene i september

Boligprisene sank med 1,9 prosent i september 2023. Korrigert for sesongvariasjoner sank boligprisene med 0,2 prosent.

Så langt i år har boligprisene i Norge steget med 3,7 prosent.

Gjennomsnittsprisen for en bolig i Norge var 4 603 348 kroner ved utgangen av september.

– Vi har opplevd et overraskende høyt aktivitetsnivå i boligmarkedet med tanke på renteøkningene de siste 18 måneder. Og til tross for inflasjon og renteøkninger, så er det fortsatt god aktivitet og tilsvarende nivåer som tidligere år, sier Marianne Garang, administrerende direktør i Eiendomsmeglerkjeden Partners.

– Høsten er historisk sett en noe tøffere periode å selge på, hvor det tar litt lengre tid å få solgt. Som selger må du ha litt mer is i magen. Samtidig har de som er på boligjakt litt mer tid til å se seg rundt og finne frem til riktig bolig, avslutter Garang.

– Boligprisene sank 1,9 prosent i september. Selv om sesongjusteringen viser en nedgang på moderate 0,2 prosent, så er dette den nest svakeste september-måneden i boligprisstatistikkens historie. Det er bare i 2022 vi har hatt en svakere utvikling i en september-måned, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.  



– Vi venter en svak prisutvikling de neste månedene, og i lys av de mange renteøkningene er det oppsiktsvekkende at vi ikke har fått en svakere boligprisutvikling før nå. Slik det ser ut for øyeblikket vil den nominelle boligprisutviklingen i 2023 trolig ende rundt null, sier han.

– I september satte Norges Bank opp renten ytterligere og åpnet for muligheten for en økning til i desember. Den siste kan Norges Bank avlyse, da de allerede har lagt grunnlaget for fremtidig finansiell ustabilitet og lavkonjunktur ved å tvinge boligbyggingen til de laveste nivåene siden bankkrisen.

– Nå må Norges Bank roe seg, og de må også ta hensyn til stabil produksjon og sysselsetting i rentesettingen slik sentralbankloven krever, sier Lauridsen.

God aktivitet, tross svak prisutvikling

I september ble det solgt 9.091 boliger i Norge, noe som er 7,2 prosent færre enn tilsvarende måned i 2022.

Så langt i år er det solgt 73.269 boliger i Norge, noe som er 0,3 prosent flere enn i samme periode i 2022.

I september ble det lagt ut 11.158 boliger for salg i Norge, noe som er 4,8 prosent færre enn i samme måned i 2022.

Så langt i år er det lagt ut 84.927 boliger i Norge, noe som er 4 prosent flere enn i samme periode i 2022.

– Aktiviteten i bruktboligmarkedet er stabil, tross skiftet i prisutviklingen de siste to månedene. Siden før sommeren har det også vært en sterk vekst i antall nye boliger på markedet, men denne trenden på tilbudssiden er nå i ferd med å avta, sier Lauridsen.

Det tok i gjennomsnitt 40 dager å selge en bolig i september opp fra 38 dager i august. Kortest salgstid hadde Oslo og Kristiansand med 26 dager. Lengst salgstid hadde Hamar m/Stange med 64 dager.

Norges Bank må roe seg

Sterkest sesongkorrigert prisutvikling i september hadde Stavanger m/omegn hvor prisene steg med 0,6 prosent.

Svakest sesongkorrigert prisutvikling hadde Bodø m/omegn med en sesongkorrigert nedgang på 1,6 prosent.

Den sterkeste utviklingen så langt i 2023 har Kristiansand og Stavanger m/omegn med en oppgang på 10 og 9,6 prosent. Svakest utvikling så langt i år har Tromsø med 0 prosent.

– Så langt i år skiller boligprisutviklingen seg betydelig ut i Stavanger og Kristiansand, noe som ikke er overraskende i lys av den økte i aktiviteten i olje- og gass-næringen. Resten av landet kommer med stor sannsynlig til å ende med en utvikling rundt null når året er omme. Dette vil likhet med i 2022 innebære et realboligprisfall i de fleste områder, sier Lauridsen.

– Vi når trolig rentetoppen i desember med 4,5 prosent. Etter vårt skjønn bør Norges Bank allerede nå si stopp. Ønsker de å styrke kronen og derav den importerte inflasjon bør de heller be regjeringen gjøre en lovendring slik at oljeselskapene kan betale skatt i dollar, sier Lauridsen.

– Mer alvorlig på lenger sikt er det historisk svake nyboligmarkedet som nå drar ned norsk BNP, og vil skape finansielle utbalanser i Norge lenger frem til i tid.

– Norges Bank har nå gjennom å knuse nyboligmarkedet med renteøkningene lagt grunnlaget tidenes rekyl i bruktboligmarkedet, når renten må settes ned mot slutten av 2024 på grunn av svak utvikling i norsk økonomi og høy arbeidsledighet, avslutter Lauridsen.